Store ører, liten munn og et skarpt blikk…

I VG i dag står det at en av fire 14 åringer er deprimerte. Det er et urovekkende høyt tall! Forskere ved University of Liverpool og University College London har analysert innsamlet informasjon fra mer enn 19 000 barn født i 2000 og 2001. Studien er gjort i England, men tallene harmonerer med norske tall ifølge Anne Kristine Bergem, lege og spesialist i voksenpsykiatri.

Artikkelen spekulerer litt i årsakene, det kan være prestasjonssamfunnet vi lever i, det kan skyldes økt forventningspress eller usunt kroppspress. Men her trengs det forskning, og jeg skal i hvert fall ikke begi meg ut på å spekulere i årsakene.

Det er mange nyanser i dette bildet som en slik studie ikke nødvendigvis tar hensyn til. Hos ungdom og tenåringer er det normalt at følelsene svinger, i grunnen er jo det normalt hos oss alle- helt uavhengig av alder…  Jeg mener vi skal være forsiktige med å diagnostisere normalvariasjonene, slik skaper vi et smalt bilde av hva det innebærer å være menneske. Det er helt normalt at man ikke er lykkelig hver eneste dag! Det er normalt å føle seg nedtrykt og være lei seg iblant. Men hvis nedstemtheten varer lenge og den medvirker til at det daglige livet ikke kan opprettholdes bør man søke hjelp. Alvorlig depresjon hos ungdom krever tett oppfølging av barne- og ungdomspsykiatrien.

For de aller fleste handler det om normale variasjoner i et helt normalt og vanlig liv.

Når forskningen ennå ikke har gitt oss svar på årsakene til den økte tendensen til depresjon hos ungdom kan man som voksen undre seg over hva man skal gjøre. Kanskje kjenner foreldre også på en maktesløshet?

Å bry seg, vise kjærlighet og være nysgjerrig er noe vi foreldre alltid har mulighet til, og det virker…

Noen lurer kanskje på hva jeg mener med å være nysgjerrig? For det er vel ikke alltid godt at noen er nysgjerrig på oss? Med nysgjerrig mener jeg at man gjennom hele barnas oppvekst undrer seg over hvem de er som mennesker… Vi er alle i en kontinuerlig utvikling og endring. Vi fortjener egentlig alle sammen at de vi lever sammen med fortsetter å være nysgjerrige på oss…  Så mye man går glipp av hvis man slutter å undre seg..

Undring og nysgjerrighet kan være et fint utgangspunkt for å ha en god samtale med din tenåring i dag!

Jeg mener ikke at vi foreldre gjennom «riktig» kommunikasjon kan hindre depresjoner, men gode samtaler og en nær relasjon vil være til glede for både foreldre og tenåringer. Din interesse for hvem han/hun er har også betydning for utvikling av identitet og selvbilde.

Her kommer tre tips som kan hjelpe foreldre til å være nysgjerrig i samtale med tenåringen sin:

Min yngste datter hjalp med denne illustrasjonen? – her ser du en voksen med store ører, liten munn og et skarpt blikk…

STORE ØRER:  Du har fått to ører og en munn.. det er ikke uten grunn..;) Tål stillhet. Undre dere sammen i stedet for at du kommer med løsninger som du mener er gode.

LITEN MUNN: … slik at du husker at du skal lytte mer enn du prater.

SKARPT BLIKK: let etter ressursene og egenskapene hos dine barn! Aksepter og anerkjenn!

Med dette mener jeg ikke at du skal slutte å gi din ungdom svar, råd og rammer. Iblant trenger ungdom at voksne tar kontrollen. Men kombiner det med undringen! Ungdom trenger ikke alltid spørsmål i retur. Iblant trenger de at du står stødig og viser vei. Men ikke gjør det bestandig! Da går du glipp av så mye på veien…

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.