Man kommer ikke lenger enn der den andre er

«Man kommer ikke lenger enn der den andre er».

For ikke lenge siden snakket jeg med en ungdom. Vi snakket om nye valg, om
endrede mønstre, om å prioritere det vi så på som positivt for vedkommende.
Jeg lurte på om vi kanskje nærmet oss slutten på samtalen, helt til den andre
personen sa noe om at han ikke var helt tilstede i dag. Jeg spurte om han ville
si litt mer om det. Den neste halvtimen tok en helt annen vending enn jeg hadde sett for meg, og det ble en viktig oppvekker for min egen del.

De første 45 minuttene var vel egentlig ganske bortkastet…

Begrepet toleransevindu er det spennet av aktivering som er optimalt for et individ, den sonen personen er mest mottakelig for læring og mest oppmerksom.

Jeg møter mange ledere som ønsker å møte ungdommen «der de er». Jeg hører også iveren etter å «ville bevege ungdommen, lede dem, føre dem videre». Og jeg tror ungdom trenger det, i aller høyeste grad. Likevel tror jeg ikke vi får dem ett eneste steg videre, dersom vi ikke ser dem her og nå.

Og noen ganger er det veldig mye vi ikke ser.

Mange ungdommer bærer med seg enormt mange vonde erfaringer, og mange har blitt gode på å holde de vanskelige følelsene inni seg. I denne situasjonen kjente jeg at noe ikke stemte, uten å helt forstå hva det var før etterpå; et fravær av tilstedeværelse.

Dersom ungdommene som kommer til oss ikke kjenner seg ivaretatt følelsesmessig her og nå, går vi begge glipp av mye. Da kan vi snakke om nye tankesett og prioriteringer så mye vi vil – uten at det endrer noe som helst.

Så dagens oppfordring er å ikke tolke og tro, men spørre og sjekke ut med den andre. Du kan risikere å bli meddelt det nåværende. Og bare derfra kan den andre komme seg videre.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.