Når alle skal bli sett- blir det ingen igjen til å se…

Vi skal ikke så langt tilbake i tid før det var slektsnavnet ditt som i stor grad definerte hvem du var. Den tid er over. Vi lever i selvrealiseringens tid. Individualismens tid. Vi er fristilt til å kunne skape vår egen identitet, den er ikke lenger gitt av familie eller samfunnet. Det er mye bra med det, men på leting etter vår identitet er vi avhengig av de andres blikk. For det er ikke til å komme unna at vi blir til i møte med hverandre. Vi mennesker er grunnleggende avhengige av hverandre. Ingen er så hjelpeløse som nyfødte menneskebarn. Denne grunnleggende avhengigheten ligger dypt i oss og den kolliderer på et vis med individualismen. For det er nå engang sånn at den teknologiske utviklingen går raskere enn utviklingen i hjernen vår..

Når identiteten ikke lenger er gitt utenfra må hver enkelt skape den. Til en viss grad har mennesker i lang tid vært opptatt av å finne sin identitet (i hvert fall i vår del av verden..), men den individualismen vi ser i dag er et nytt fenomen som gjør mennesker, spesielt barn og unge, sårbare.

Vår tids ungdomsgenerasjon har helt nye arenaer der både identitetsutvikling og sosial kontakt foregår- sosiale medier. Der handler det i liten grad om å «finne seg selv», der handler det om å skape en versjon av seg selv som andre kan like, beundre og se opp til.. Det er en utfordring å utvikle en indre identitet i et samfunn der man  både er fristilt og i tillegg i ung alder begynner å bygge opp en identitet på ulike plattformer, som kanskje i liten grad speiler det indre. Det er jo mange hensyn å ta på sosiale medier… ikke bare skal man legge utfine bilder og kule kommentarer, men de skal jo matche og skape en fin feed… (..for de som ikke vet hva feed er: med det menes at bildene på den sosiale plattformen din matcher i farger og form.)

Jeg tror at mange ungdommers opplevelse av tomhet, kanskje også depressive tanker spinner ut fra denne forventningen om at man til enhver tid skal «prestere seg selv».. I tillegg skal man også helst «være seg selv».. Hva betyr det egentlig å være seg selv?

Professor i sosialpsykologi Tor Johan Ekeland har sagt at «man er seg selv når man glemmer seg selv».  Når tryggheten er på plass har man i større grad kapasitet til å vende blikket bort fra seg selv og mot andre mennesker – det er her kilden til energi og glede ligger mener jeg. Det er når vi vender blikket bort fra oss selv at vi har mulighet til å falle til ro med å være et GODT NOK menneske. Da blir det mindre viktig å prestere seg selv hele tiden.

Ungdom i Norge i dag presterer mye. De trenger tryggheten og stabiliteten som vi foreldre kan gi. Trygghet kan foreldre gi sine barn ved å skape trygge strukturer rundt dem. Når voksenverden blir utydelig kan det skape utfordringer for de som skal vokse opp. For uten grenser og strukturer blir det vanskelig å utvikle en indre struktur. Tryggheten vi kan gi våre barn i form av grenser gir dem muligheten til å utvikle sin indre struktur- sin identitet. Da vil de i større grad kunne vende blikket bort fra antallet likes – og mot andre mennesker! Det kan gi LIVSGLEDE!

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.