Å bære inne med og bære over med

Freerangestock.com

Om å bære inne med og bære over med

Pinnekjøtt eller ribbe, eller hva med kalkun? Gudstjeneste klokka 12, 14 eller 16, og hvor mange juleselskap kan vi presse inn på én dag, fordi vi ønsker, føler vi må, eller er svært fleksible og får til det vi vil?

Jula er virkelig den optimale arenaen for enormt mye hygge, men også ladet med mulighet for konflikter og lett stressede mennesker.

Noen gruer seg til jul, fordi relasjonene de står i oppleves vonde, uforutsigbare og destruktive. Dette oppleves gjerne ikke lettere i jula, men verre. I møte med disse menneskene har det blitt tydeligere for meg at det mange av oss andre «gruer» oss til, egentlig handler om noe helt annet – nemlig at vi er forskjellige og har ulike ønsker for julen (for noen av oss handler det faktisk bare om det).

Dette er forsøk på å gjøre oss bevisst hva vi faktisk trenger å gjøre noe med, som vi bærer inne med, og hva vi kan la være å gjøre noe med – og slik bære over med.

Mye av det vi snakker om, eller tar opp igjen og igjen, sitter dypere i oss enn vi tror. At vi i blant må bære over med både barn, søsken, foreldre, ektefelle, svigerforeldre eller de eldste i flokken, er vel noe de fleste av oss er innom i løpet av en eller flere julefeiringer. Og jeg er glad for at omsorgen er såpass sterkt tilstede, og at mange klarer å ta ekstra hensyn til hverandre i jula. Dersom trykket på innsiden likevel blir for stort, tyter det ofte ut. 70% av kommunikasjon skjer nonverbalt.

Oppfordringen denne julen, og i året som kommer, er å være nysgjerrig på deg selv og de du har rundt deg, hva som er viktig og hvordan det kommer til uttrykk. Og skulle det skje at begeret renner over, ta et bevisst valg i forhold til dette, dersom en luftetur ikke hjelper.

Finn et sted å sortere viktig fra uviktig– slik at du kan ta grep om eget liv, og få en endring på det som gjør at begeret flyter over.

Vi i Samtaleverkstedet jobber for gode relasjoner, og vi vet at voksne blir bedre på å ta imot de unge når de har det bra med seg selv og tar vare på deg selv. For noen handler livet, og i blant også julen, om vonde relasjoner som trengs beskyttelse eller skjerming fra. For andre handler livet, og i blant også julen, om å innfri andres forventninger. Dette er lettere å leve med hvis det oppleves selvvalgt, selv om utgangspunktet for både livet og felles julefeiring innebærer å ikke kunne velge alle detaljene selv. Blir du bevisst hva du velger å bære over med og hva du vil gjøre noe med, blir kanskje ikke trykket like stort, og muligheten for at julefreden faktisk inntreffer kan lettere finne sted…

Ønsker med dette alle et godt nytt år.

 

 

Tid for reparasjon?

Familielivet kan by på utfordringer iblant. Negative fortolkninger, unngåelse, uhøflighet, sårende kommentarer og dører som smeller er en del av livet for de fleste. Vi sårer og blir såret. Igjen og igjen. Det er behov for tilgivelse og reparasjon både i forholdet foreldre-barn og foreldre i mellom.

Mennesker som lever nært hverandre kan fort ta hverandre for gitt og det er mange som opplever at «filteret» vi har på når vi er ute og forholder oss til andre mennesker blir borte i det vi går over dørstokken hjemme. Det er et godt tegn at vi kan la masken falle og være oss selv hjemme, men vi må samtidig passe på at filteret ikke forsvinner helt mener jeg. Det handler om respekt. Det handler om å ta vare på hverandre og de relasjonene som betyr aller mest for oss. De vi elsker høyest er også de som kan såre oss dypest.

Mange opplever tiden med tenåringer i huset som turbulent. Jeg har snakket med mange foreldre som opplever både skuffelse, sinne og vonde følelser knyttet til ungdommene sine. Det handler ofte om situasjoner der tenåringen har brutt regler, «gått over streken», med den konsekvens av foreldre har blitt sinte og det har falt vonde ord både fra tenåringen og de voksne. Når konfliktene tar tak og virvler oss rundt i negative sirkler, mister vi evnen til å tenke klart. I mange hjem smelles det i dører, man holder seg litt borte fra hverandre i noen timer eller dager, så er det hele «glemt». Men det er jo ikke det… for under ligger følelsene og de kommer gjerne til uttrykk i neste diskusjon…

Løsningen er en tenkepause og deretter reparasjon. Det er vi voksne som har ansvaret for å legge til rette for reparasjonssamtaler.

Tid for reparasjonssamtale bør avtales rett etter en diskusjon og det bør ikke være så langt frem i tid, noen timer, eller dagen etterpå. Da har man tid til å tenke gjennom situasjonen og forberede seg. Tiden kan brukes til å «heve blikket» litt, tenke gjennom det som skjedde. Hva bar jeg med meg inn i samtalen? Hvorfor sa jeg det jeg gjorde? Utgangspunktet blir dermed et annet når man møtes igjen. Hvis man tar utgangspunkt i seg selv og starter samtalen med en unnskyldning for at man ble sint preges dialogen av det. Det kan oppstå fortrolighet og nærhet i slike samtaler. Tenk også at reparasjonssamtalen først og fremst skal brukes til å lytte. Den skal ikke brukes til nye anklagelser, men som et middel for økt forståelse og innsikt. Prøv å holde tempo i samtalen nede, slik at alle får tid til å snakke ut. Gjenta gjerne det du hørte og spør om det stemmer før du kommer med dine tanker. Det er en fin måte å sørge for et rolig tempo i samtalen samtidig som det bidrar til opplevelsen av å bli sett, forstått og respektert. Denne teknikken fungerer like godt for par som i foreldre-barn relasjonen.

Mange opplever etter noen runder med reparasjonssamtaler at tonen i hjemmet forandrer seg. Det blir færre krangler, mer raushet og kjærlighet. DET er vel noe vil alle ønsker oss for det nye året 2018!

Dette var siste blogginnlegg fra meg dette året. Vil ønske dere alle en riktig GOD jul og er 2018 fylt med gode samtaler, raushet og kjærlighet!