Visste du at tenåringshjernen er nøkkelen til vår suksess som art?

Tenåringer er fantastiske synes jeg!! Småbarn er søte altså… men tenåringsgutter med litt for lange armer og bein, dun på haka, litt fjerne i både blikket og hodet… du verden for en sjarm!! De er bare herlige!

Vi mennesker fødes med en hjerne som er veldig uferdig og dermed veldig tilpasningsdyktig. Det er dette som virkelig skiller oss fra dyrene. Ingen er så hjelpeløse som små menneskebarn, og det er nettopp det som er vår store styrke!

Hormonene kan forklare en del av det som skjer med tenåringene våre, men det er i hjernen den store ombyggingen skjer. Masse nye forbindelser mellom ulike områder i hjernen blir dannet. Det er derfor ungdomstida er et sant underverk! Fordi hjernen vokser og er så fleksibel, gir ungdomstida enorme muligheter til å utrette store ting. Men fleksibilitet, vekst og blomstring er et tveegget sverd. En åpen og lettstimulert hjerne er også ekstra sårbar for negative virkninger av stress, kjemiske substanser og alle slags miljøendringer. Og på grunn av ungdommenes ofte overaktive hjerne kan slike påkjenninger føre til mye større problemer enn hos voksne. Derfor må vi passe ekstra godt på tenåringene våre!! De trenger grenser og struktur, bare slik kan de utvikle sine indre strukturer. Gode rammer kombinert med tålmodighet og masse kjærlighet – og krydre det hele med nysgjerrighet, ja da har du en god oppskrift som utgangspunkt for en fin tid både for foreldre og tenåringer. Helt problemfritt blir det nok ikke og jeg sier ikke at det er lett. Foreldrerollen skal ikke fagligjøres og foreldre bør ikke opptre som coacher. Men gode verktøy og metoder kan være til uvurderlig hjelp når det stormer. Vi har dessverre i Norge i dag en ungdomsgenerasjon som strever. De aller fleste kan få god hjelp av sine nærmeste i samarbeid med eventuelt lærer og helsesøster. Jeg skal holde foredrag på mange foreldremøter denne våren og det er fordi jeg mener at foreldre er så betydningsfulle. Foreldres engasjement i tenåringers liv er fundamentalt og utrolig viktig.

Når tenåringer er rebelske forandrer de verden – slik generasjoner før dem har gjort. Som art er vi avhengige av tenåringenes oppfinnsomhet og kreativitet. Hjernen deres er helt optimal for det!! Vi trenger tenåringshjernen!! Husk det neste gang du irriterer deg over at han/hun ikke følger med, glemmer og smeller i dørene… vi trenger at de gjør det? det er slik menneskeheten utvikler seg fremover. De er fremtiden!! Vi må ha tro på dem, lytte til dem og elske dem!

Er du like interessert i tenåringshjernen som meg kan jeg på det varmeste anbefale boken: Tenåringshjernen- hjerneforskerens overlevesesguide til livet med ungdom. Skrevet av Frances E.Jensen.

Noen gode råd fra Frances og meg tilslutt?

  • Vær tolerant når tenåringen din har dummet seg ut, men sørg for å snakke rolig med dem om hva de har gjort feil.
  • Ikke bli sjokkert når tenåringen din gjør noe tåpelig og deretter sier at han/hun ikke vet hvorfor. Det har sin helt logiske forklaring i ombyggingen i hjernen deres. (Vil du vite mer om det må du komme på foredrag med meg…)
  • Kommuniser med dem og sett deg inn i deres situasjon. Fremhev de positive tingene i livet deres og understrek at de kan komme til deg når de trenger råd. Vær tilgjengelig!
  • Sosiale medier og digitale innretninger er en viktig innfallsport til kommunikasjon med tenåringene. Benytt deg av deres kompetanse!
  • Du er den første og viktigste rollemodellen for barnet ditt. Han/hun observerer deg, selv om de ikke nødvendigvis er oppmerksomme på det selv. De lærer av måten du lever ditt liv på og hvordan du møter dine utfordringer blir en del av deres verktøykasse.

Hverdagslykke

Jeg har funnet et nytt ord, som jeg liker svært godt og som jeg kanskje kommer til å bruke en stund fremover. HVERDAGSLYKKE. Jeg har ikke funnet på det selv dessverre, og det finnes også en bok om det (så jeg blir ikke først ute med den heller). Jeg oppdaget ordet i en brosjyre fra Helsestasjonen for ungdom. Tusen takk for dere og alle som bidrar inn til www.psykiskhelse.no, som både gir ut en lommebrosjyre om Hverdagslykke og selger et hefte med 63 praktiske råd (hvor kanskje noen da vil komme godt med..?)

Og her kommer de 5 faktorene som viser seg å kunne gi oss mer HVERDAGSLYKKE.

KNYTT BÅND
Er det noe som er fristende når man har det vanskelig, så er det å isolere seg. Man føler seg dårlig eller nedfor, kjenner at man har lite å bidra med, og at alle rundt har det mye bedre enn en selv. Så det er best å holde seg unna fellesskapet. FEIL.
Å trenge noen gjør vi alle i blant, og det blir ikke bedre av at vi trekker oss unna de vi kunne fått hjelp og støtte fra. Du trenger ikke være midt i mengden av masse folk, men det å ha en eller to du kan prate med, finne på noe med, hjelper. PUNKTUM.

VÆR AKTIV – Jeg tror jeg nesten ikke har hatt noen samtaler uten at det å gå tur, løpe eller trene dukker opp som et forslag til hva som kan hjelpe på å få det bedre. Dette kommer som oftest fra dem selv, da de fleste har erfart at det å bevege seg i en eller annen grad – gjorde noe godt med både kropp og sinn. SÅ GJØR MER AV DET!

FORTSETT Å LÆRE – Jeg tenker her at variasjon er bra. Særlig tenkte jeg det etter 18 måneder hjemme i permisjon, uten noen annen input enn den ukentlige Libero – mailen. Og jeg tror det er lurt å fortsette å lære noe nytt i blant, dypere og grundigere andre ganger. Forskning viser at det å lese fra en bok eller fra papir gir oss en dypere kunnskap til det vi leser, enn når vi leser på pc, Ipad eller telefon. Vi husker rett og slett bedre. Dette skal visstnok være fordi vi er i berøring med arkene, og dermed vet bedre når det vi skal lese begynner og når det slutter. Vi føler altså mer omkring det vi skal lese.
ER IKKE DETTE INTERESSANT?! =)

VÆR OPPMERKSOM – Dette er faktisk vanskelig dersom man ikke er til stede. De fleste av oss har ikke lenger dager hvor vi ikke er ”til stede” flere steder på en gang. (Ungdom trolig i en helt annen dimensjon enn oss voksne). Kanskje tilhører det fortiden, eller kanskje kan vi i blant droppe noe av påkoblingen og rett og slett koble mer av.

GI – en undervurdert, viktig vei til glede.
Det viser seg at våre følelser rundt det å glede andre, det å gi av oss selv, gir den samme nytelsen som sjokolade eller sex. Så dersom du vil unngå å spise mye sjokolade, og/eller har begrenset med sex for tiden – FORTSETT Å GI av din tid, evner, penger eller ting – til andre!

Hvordan vi bruker vår tid, hva vi prioriterer har stor betydning for hvordan vi har det.
Dette handler ikke om å ”tenke positivt” eller ”se lyst på livet”, da slike oppfordringer stort sett bare funker for dem som allerede tenker positivt og ser lyst på livet.

Hverdagslykke handler om å oppleve glede og mening, bruke styrker og kjenne på engasjement, nysgjerrighet og undring.

Forskningen viser at positive følelser styrker både psykiske, sosiale og fysiske ressurser, samt visker ut negative følelser som tristhet, uro og bekymring. – Og det siste trenger ungdom å få mindre av.

(I kveld ble det sjokolade her…)

Den smale strømmen av nyttårsforsett

Jeg fikk en viktig påminnelse i helgen om at alle mennesker er forskjellige. Det er kanskje ikke særlig nytt, men det er likevel fascinerende mange av oss som velger de samme tingene. De aller fleste nyttårsforsetter omhandler trening- og kostholdsendringer, uten at det stilles spørsmål om det er det vi ønsker at skal endres – dersom noe i det hele tatt bør endres akkurat nå eller dette året. Selv applauderer jeg et aktivt liv, om man har mulighet til det, da det er enormt helsefremmende – både psykisk og fysisk. Likevel kan trolig mange av oss fortsette som forrige år, uten at vi tar særlig stor skade av det.

Ofte blir nemlig målene våre for høye eller for generelle, og ikke alltid er de våres, men andres.

Dersom vi bruker mye energi på å sammenligne oss med hva andre velger å gjøre, eller selv bruker for mye tid på ting som egentlig ikke er viktig for oss, står vi i fare for å utsette oss selv for en hverdag hvor mestring sjeldnere finner sted, samt få følelsen av å ”miste oss selv”.

Derfor kommer Samtaleverkstedet det nye året med to råd (hvorfor komme med mange når man kan komme med få..?) til deg som ønsker å bevare deg selv og være tilfreds med deg selv og de valg du tar (ikke bare i januar)

1. Finn ut hva som er viktig for deg, selv om det kanskje ikke er trening – og kostholdsendringer.
2. Dersom du kjenner deg igjen at mye ”blir med tanken”, la deg inspirere til å handle – og erfare mestring, fremfor å tenke på ting – og kjenne samvittigheten gnage, ved å lytte til låta ”I mårrå ska eg begynna”, av Tor Kjetil Espedal.

Et nytt år venter oss alle – med eller uten forsetter.