Om å være raus i 2018…

Det første jeg tenker på når jeg hører noen beskrives som rause er penger. At de spanderer på andre og gir fine gaver som et symbol på at de bryr seg og vil andre vel. Det er en fin måte å vise raushet på! Men å være raus handler jo også om å unne andre glede, fremgang og suksess. Det er muligens litt mer krevende? Vel, jeg tenker det avhenger av hvordan du har det med deg selv. Opplever du at livet er godt, at du er god nok og fornøyd med ditt eget liv er det lettere å unne andre det gode. Sliter man med en følelse av å ikke strekke til, ikke nå opp til egne eller andres standarer blir det vanskeligere. Å være raus i 2018 handler for meg mye om å være raus med meg selv…. – men er det særlig raust da?

Ja, jeg tror det. For hvis jeg er raus med meg selv kan jeg kanskje i større grad tåle mine egne feiltrinn, mangler og utilstrekkelighet. Da blir jeg tryggere og mer fornøyd med livet. Kanskje er det veien til raushet overfor de rundt meg? For vi strekker jo ikke 100% til noen av oss og det behøver ikke være et mål heller.

Det bildet her er den fineste gaven jeg har fått av mannen min. Det er helt sant! Et kort! For meg sier dette kortet mer en 1000 ord. Bildet vitner om raushet, kjærlighet og det får meg til å føle meg trygg. Trygg på at jeg er elsket, selv om jeg blir eldre for hver dag som går. Trygg på at han kommer til å fortsette å ta oppvasken… og at han også ønsker å beholde lidenskapen selv om nattkjolen blir lengre, knestrømpene og tøflene kommer på og håret blir enten borte eller grått. Det er godt det! Det handler om raushet for meg. Skal et forhold overleve over tid trengs det raushet, man må faktisk tåle hverandre.

 

Så lurer du kanskje på hva dette bildet gjør på en foreldreblogg? For bør ikke den handle om foreldrerollen? Vel, det er akkurat det dette handler om. For holdningen vi voksne har til oss selv, hverandre og til mennesker rundt oss tar vi med oss i møtet med barna våre. De blir til i møte med oss og vi blir til i møtet med dem. Hvis du er raus med deg selv, tillater feil, mangler og utilstrekkelighet- så blir du kanskje rausere med de rundt deg også? For hverken du eller de kommer til å strekke til.

Strekke til? Hva betyr egentlig det? For hvem har satt standaren for å strekke til? Det er nok mest sannsynlig du selv som har satt den… Kanskje behøver den justering? Standaren blir ofte satt ut i fra en ide om hvordan livet bør være, men det er jo bare en IDE. Den handler ikke om virkeligheten slik den egentlig er. Standaren vi måler oss selv og andre i forhold til er en fiktiv ide mener jeg. Den ideen kommer kanskje fra sosiale medier i stor grad nå? Det lille glimtet vi får inn i hverandres liv, men som overhode ikke representerer virkeligheten.

Som foreldre kan vi være med på å påvirke våre barns ideer om hvordan livet bør være. Det kan kanskje være lurt å tenke litt gjennom hva slags ideer vi sår i dem?

Hvis våre ideer for hvordan livet skal være kan preges av RAUSHET har jeg tro på at livet blir bedre for de fleste av oss. For hvem sa at livet skal være lett? Hvem sa at dagene bare skal være gode?

Kanskje kan de bli litt bedre hvis vi klyper hverandre litt på rompa mens vi tar oppvasken?

 

 

 

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.