Jeg er ikke enig med deg @helsesista-  Tale Maria Krohn Engvik. Trygge voksne setter grenser.   

Kan vi klare å gjøre to ting på en gang?

Krohn Engvik sier foreldre ikke skal si til sine tenåringer at de ikke må sende nakenbilder på nett. Jeg mener hun tar feil. Hvis foreldre ikke skal kunne fortelle tenåringer hva som er rett og galt, hvor skal de da lære det? Men jeg er helt enig med Krohn Engvik i at vi skal reflektere sammen med dem. Be dem om å komme til oss når de gjør noe dumt, si at vi vil hjelpe og støtte dem. Men når hun sier at «hun vil de skal gruble og finne ut selv hva som er lurt» mener jeg hun mangler en grunnleggende forståelse og i tillegg er det et altfor stort ansvar å legge på tenåringene. Vi bør så absolutt gruble og undre oss sammen dem, men de fortjener også kloke, trygge veivisere.

Det er ingen motsetning mellom å være tydelig overfor sine tenåringer på hva som er lov, klokt og lurt og det å ha en god relasjon preget av åpenhet og gode samtaler.

Vi må ikke bli så opptatt av den gode stemningen og så redde for at de skal føle skyld og skam at vi slutter å fortelle dem hva som er rett og galt. Skal tenåringer kunne danne sine egne indre strukturer trenger de grenser, gode rammer og stødige voksne rundt seg. Frances E Jensen er lege, professor i nevrologi og ekspert på hjernens utvikling. Hun skriver i sin bok Tenåringshjernen: «Tenåringer kan se ut som voksne, de kan til og med tenke som voksne på mange måter, de har en fantastisk evne til å lære, men det er avgjørende å vite hva tenåringer ikke har evne til- deres kognitive, emosjonelle og atferdsmessige begrensninger». Hjernen deres er under utvikling. Frances gjentar flere ganger i sin bok at det aller viktigst foreldre kan gjøre er å sette grenser. Jeg er enig med henne.

Det handler om respekt. Skal tenåringer lære å respektere seg selv må de behandles med respekt og en måte å vise respekt på er å sette grenser for dem. Det ligger enormt mye omsorg i grenser.  Man kan sette grenser på en god og kjærlig måte. Det handler om å lytte først, reflektere sammen, gjerne forstå at tenåringen kan synes grensen både er urettferdig og dum. Men sett grensen likevel! Det gir trygghet. Da lærer man tenåringen at man har egne grenser for hva som er rett og galt og det gir dem anledning til å sette sine egne grenser. Foreldre er forbilder. Respekt betyr ikke at man unnlater å si noe som kan oppleves støtende.

Jeg ønsker meg flere stemmer inn i debatten om ungdom og psykisk helse. Det handler om respekt for foreldre, som fortjener bedre, flere og mer nyanserte råd gjennom media.

Ja , vi kan klare å gjøre to ting på en gang! Vi kan møte tenåringer med interesse, undring og samtidig være trygge voksne som er tydelige på hva som er rett og galt.

1 svar
  1. Linda
    Linda says:

    Veldig bra at noen tar opp denne viktige saken, og ikke lar siste ord bli at ungdommen skal finne ut av alt selv. Jeg har i likhet med deg, tro på at de unge trenger (kanskje mere enn noen gang) klare grenser, gode råd og veivisere som hjelper de på veien inn i det voksne livet. Det er ingen motsetning i å være tydelig og kjærlig. Tvert imot! God skrevet, Ann Jeanette Heitmann. Dette trenger vi!

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.