Drømmekraft

Jeg har en drøm….

Har du?

Ikke vent på «en vakker dag»- den vakre dagen er nå! Det er lettere sagt enn gjort, så utrolig naivt og overflatisk tenker du kanskje nå… ? Uansett hva du tenker, så vær litt nysgjerrig på hvorfor du får den reaksjonen da! Hvor kommer den fra?

Jeg har lest boken Drømmekraft skrevet av Ellen Vahr. For en nydelig bok!!  Drømmer er viktig! Ellen skriver i boken sin: «Du har muligheten til å skrive historien din på nytt og begynne å leve et liv som er sant for deg. Du kan starte forfra akkurat nå, med en historie som gir deg all den kraft og styrke du trenger. Du er ikke historien eller historiene dine. Det er ikke de som skal definere deg. Det er det bare du som kan gjøre, og du kan begynne i dag».

Du kan begynne i dag! Kan du det? Det kommer vel kanskje an på hva drømmen din er det… Vi kan jo ikke bare kaste alt og følge drømmen vår, kan vi vel? Vi har jo ansvar! Enig i det, men ikke gi slipp på drømmen din. Kanskje krever den bare litt mer planlegging? Kanskje du må gjøre noen litt smertefulle prioriteringer?

Som foreldre er vi forbilder. Hvordan jeg møter mine egne drømmer smitter over på barnas opplevelse av hvordan de kan forholde seg til sine. Det er såå fort gjort å ta fra dem deres drømmer! I beste mening! Bare fordi vi vil hjelpe. Ellen skriver i sin bok om hvordan hennes drøm forsvant, sakte, men sikkert. «Det var så mange som hadde meninger om meg og om hvem jeg var, og etter hvert gjorde jeg disse meningene til mine egne sannheter», skriver Ellen.

Har du lyst til å hjelpe dine barn til å leve sin drøm? Vær nysgjerrig på hvem de er, hva de tenker og mener, uten å komme med en fasit og ferdige svar om hva som kan være lurt og fornuftig. Undre dere sammen! DET er gull verdt! Da kan de kanskje finne og leve drømmen sin raskere enn hva vi har klart. Kanskje kan de slippe å «møte veggen» fordi de skulle leve opp til andres forventninger? Så altfor mange må møte den før de klarer å snu om og leve det livet de egentlig ønsker seg, men som ofte må stå på vent fordi det er så mye annet som «må» gjøres.

Drømmer kan være så mye! Det handler så absolutt ikke bare om karriere, ferier etc. Det kan handle om de små daglige øyeblikkene. Det kan handle om en hverdag som er overkommelig og der vi føler at vi lever og ikke bare strever.

Tenk gjennom hva som er din drøm og lag en plan for hvordan du skal nå den!! Nei, ikke vent til i morgen fordi du har så mye annet som «må» gjøres. Det er nå du lever! I dag! Det handler om å leve et liv som er sant og godt for deg. Bare du vet hvordan det ser ut.

DU ER EN SLEM MAMMA

”DU ER EN SLEM MAMMA…”

Er jeg likevel god nok?

Datteren min setter øynene sine hardt mot mine og visker det stille, men alle rundt oss hørte det nok. Hun var uenig i avgjørelsen min, hvor svaret var nei, og det var nok til å definere meg som en slem mamma.

Det hadde virkelig vært godt å ha med seg en samlivsterapeut eller en førskolelærer eller en psykolog som kunne klappe deg på skulderen og si ”bra jobba”, når man i blant velger å ta de viktige kampene, går den ekstra milen eller gjør noen omfattende nye grep for å ta vare på både seg selv og andre rundt seg. En som sa ”jeg ser deg, fortsett, du klarer det, jeg har troa på deg. Det du gjør er utrolig viktig og riktig, nettopp derfor er det så vanskelig».

For hvem ser egentlig de kampene jeg kjemper? Mot meg selv, mot de ulike frasene om hva en god mor er, mot hva andre ser ut til å ha på stell, men som jeg ikke har, eller kampene for de små prioriteringene jeg tar i et forsøk på leve et mer overkommelig liv.

Jeg kommer stadig tilbake til det faktum at det bare er du selv som ser deg selv ofte nok til å kunne stille deg selv spørsmålet: er det godt nok? Eller mer oppriktig følt: er jeg god nok?

selv når jeg blir kalt slem

selv om jeg ikke har hagen fresh (noen gang)

selv når jeg mangler kreativitet til markering av bryllupsdager eller andre merkedager

selv om jeg ikke har 13 frivillige verv i nærmiljøet

selv om jeg ikke ringer opphavet daglig

selv om jeg…..

Er jeg god nok?

 

Dette er det spørsmålet mange unge stiller seg – med andre krav eller forventninger rundt seg, og dette spørsmålet stiller også altfor mange voksne seg (og er usikre på svaret…)

Og jeg tror ikke det hjelper oss en døyt, men heller tillegger livet enda mer indre stress.

Mange unge i dag opplever at ressursene ikke matcher forventningene andre har til dem, eller som de har til seg selv, og de sitter igjen med en følelse av å ikke være gode nok.

Det samme gjelder mange voksne.

 

Så kanskje er det på tide å lande i noe som både vi – og de unge som ser opp til oss – kan klare å matche???

Skal, og kan, alt få 100 % innsats?

Hva skal kun få 70 eller 80%?

Og hvis noe i en periode bør prioriteres opp, hva skal da nedprioriteres? (fordel å være superkonkret her)

Tåler noen vennskap sjeldnere treff, og trenger andre hyppigere møter?

Skal noe jobb ned, eller flere par – weekender opp?

 

Livet raser avgårde, og vi tror ofte vi ikke har noen valg. Men vi har det, som regel opp til flere. Kanskje vil noen kalle deg slem. Kanskje vil du møte misnøye eller skuffelse. Men kanskje vil også noen, for eksempel en ungdom som ser opp til deg, klappe deg på skulderen og si – bra jobba, du viste meg et overkommelig liv.

For min del er det uansett godt å offisielt kunngjøre at hagen fortsetter å bare få 30%… Mulig det endres når barna flytter ut, eller dersom 40 – års krisa sender meg av gårde på et særs inspirerende hagestellkurs. Men jeg vil ikke love noe.

Du er velkommen likevel, selv om ikke alt er på stell…